Dersom du skal få øye på det vakre, er min anbefaling at du tar i bruk langsomheten, beveger deg inn i stillheten, og så åpner du sansene.
Skynder du deg for å komme deg fram i naturen? Jeg tror mange har mye å vinne på å la tida fyke og heller bevege seg sakte i sikksakk.
Om du langsomt krysser en bekk med sans og samling, er muligheten stor for at du pådrar deg krystallklar fred i kropp, sinn og sjel.
Å suse over islagte vann har mye bra for seg. Men dersom du stopper opp og retter blikket nedover, kommer en magisk verden til syne.
"Jeg dykker inn i øyeblikket. Jeg svømmer i sikk-sakk - med lukket munn, tynnslitte ører og sultne øyne. Jeg klatrer opp smeltende istapper i usynlig fart."