Vilt, vakkert og vått
--- Nyhetsbrevet "Blikk, blekk og bevegelse" nr.7 ---
Til glede, nytte og inspirasjon - 13.juli 2023
IMAGO Fotovandring tilbyr genuine varer og tjenester innenfor fotografi, tekstproduksjon og vandringer i naturen. Visjonen er å bidra til bærekraftig naturnærvær som gir god forebyggende folkehelse.
I forrige nyhetsbrev skrev jeg: "Det neste nyhetsbrevet kommer forresten flyvende til abonnenter torsdag 13.juli - dersom sommeren ikke blir for vill, vakker og våt."
Vill, vakker og våt er den for så vidt blitt, men for mye av det gode har ennå ikke funnet sted. Derfor kom det et nyhetsbrev til abonnentene 13.juli.
I denne blogg-versjonen av nyhetsbrevet presenterer jeg en fyldigere historie om Rauma-reisen jeg utførte sammen med broren min for et par uker siden. Forhåpentlig vil tekst og bilder inspirere deg til å legge turen til Norges tindehovedstad Åndalsnes en gang i framtida.
Kjenner du de sju eventyrlige Fjellskrentreglene? Neivel. Da er det ingen vei utenom: Læringskurven kan bli bratt, men du må bli med opp i høyden der småbrødre danser med fjonge fjellvegger, sleipe skrentkanter og tøysetrollet i sitt indre.
*
FJELLSKRENTREGEL 1: "Tilpass turen etter trollet i deg selv! Labb opp i høyden med broren din selv om han gir inntrykk av at han kommer til å hoppe utfor stup, skrenter og bratte kanter. Han tuller jo bare!"
Hver gang jeg drar til fjells med Henning, finner vi en eller annen skrent, kant eller sprekk som han vil undersøke med hele kroppen. Leken kimser vi aldri av - den har førsteprioritet - men siden min kropp alltid har vært nesten ni år eldre enn Hennings, finner den seg som regel en litt mindre luftig plass på fotografavstand.
Innimellom lirer jeg av meg storebrorsfraser som "må du absolutt dingle med begge beina utfor den kanten?" og "nå må vi gå videre før det kommer mer regn!", men de preller av som speilegg på høna. Henning leker videre til hver kvadratmeter er saumfart. Og hopper han, så lander han i nærheten.
Men det kiler hele tida litt ekstra i magen min uansett. Og slik får jeg trent på turledelse og tålmodighet, og det er jo viktig i seg selv.
På bildene danser Henning med Trollveggen. Det gikk mot slutten på turen, men la oss spole til begynnelsen først.
(Teksten fortsetter under bildene.)
FJELLSKRENTREGEL 2: "Hopp i det - bli med på lasset! Dra alltid til fjells når noen med kart og kompass inviterer deg med."
Jeg har aldri angra på turer jeg har dratt på, og aller best blir de turene der forventningene er små eller uskarpe. Det er uansett svært sjelden det går akkurat slik man på forhånd tror, og det er alltid noe å lære av det som skjer.
Så da broren min dro til Åndalsnes under Norsk Fjellfestival for å spre kunnskap og glede på vegne av Norges orienteringsforbund, heiv jeg meg med. Bilen hans hadde plass, hotellrommet hans hadde ei ekstra seng, og jeg tror han syns noen av jobbturene blir hakket bedre når han deler dem med noen. Så jeg stiller gjerne opp med kamera og fjellstøvler i sekken. For nesten ti år siden var vi der sammen og hilste på både Mannen og Romsdalseggen i lett høstvær, men denne gangen skulle det bli ganske anderledes.
På vei til Romsdalen overnatta vi på Lillehammer, og før vi gikk til sengs fant vi Trond, en gammel bekjent av meg, i ei restaurantdøråpning. Når folk på godt over 60 år åpner både gourmetbutikk og italiensk bodega i en ikke altfor stor norsk by under en pandemi, er de modige. Og da fortjener de også middagsgjester. Bakgården Bodega kan anbefales.
(Teksten fortsetter under bildene.)
FJELLSKRENTREGEL 3: "Ta trygge omveier! Gjenkjenn kulturlandskap og usikre fornminner."
Når jeg føler sterkt for å somle litt på veien, mister jeg lysten til å holde stø, rask og lettvint kurs. Jeg svinger heller av hovedveien av og til, for der i Humpedumpeland ligger ofte skatter.
Før vi forlot Lillehammer en sein lørdagsmorgen, fant Henning og jeg ut at vi skulle forlate E6 ganske raskt til fordel for veien opp i Gausdal. Der lokka ei fotoutstilling på oss. At den fant sted på Aulestad gård, brydde oss egentlig ikke så mye i utgangspunktet, men for å gjøre en lang historie kort: Vi brukte ti minutter på å se den fine fotoutstillinga og cirka to timer på å beundre det siste hjemstedet til en av de norskeste av alle, nemlig Bjørnstjerne Bjørnson.
Og kunne man reist tilbake i tid og vært flue på veggen, ville jeg valgt sommeren 1901 ved langbordet på Aulestad, da Bjørnstjerne og Karoline hadde besøk av voksne barn med partnere og venner som Skagen-maleren P. S. Krøyer, som faktisk var der for å portrettere Bjørnson for forfatterens danske forlag.
Når vi først hadde forlatt E6, fortsatte vi like godt nordover på Peer Gynt-vegen - et godt valg for alle som med en solid porsjon svellende blåbærpannekaker bak vesten ønsker grusvei under bildekkene, blomster i støvlene og et aldri så lite møte med selveste Jesus-boka.
Flott utsikt til Rondane hadde Peer tydeligvis også.
(Teksten fortsetter under bildene.)
FJELLSKRENTREGEL 4: "Vær forberedt på motbakker, særlig nær steder som Flatmark."
Jeg verken tøyser eller troller. Flatmark er faktisk et gårdsnavn i Romsdalen, noen kampesteinkast fra selveste Trollveggen. Flate marker er det der, og de forsterkes skikkelig av fjellene omkring.
Det finnes folk som frivillig svever og dingler foran veggen under Trolltindene. Kanskje gjør de det for å komme nærmere trollet i seg selv? Ikke veit jeg, men jeg husker da broren min og jeg var området her høsten 2013: Vi hadde kjørt opp Trollstigen på baksiden av veggen, og fra Isterdalen gikk vi helt ut til kampesteinblokka ved Mannen - som media gikk og venta på at skulle falle ned i dalen - og jeg tror ikke det var mange millimeter unna noe slikt da jeg måtte jage Henning ned fra steinblokka. Han er slett ingen høyderedd kylling.
Denne gangen kikka han bare på seg en lettere nakkesleng fra dalbunnen, rimelig bergtatt av både troll og tinder.
Da vi ankom Åndalsnes etter årets møte med veggen, flata vi ut på Grand Hotel Bellevues rene lakner før en cruisebåt vekka oss til en sein middag i sentrum. Vi hadde slett ikke behov for noe annet enn asfalterte gater; motbakker skulle det bli nok av neste dag.
(Teksten fortsetter under bildene.)
FJELLSKRENTREGEL 5: "Ta med nødvendig humør for å kunne hjelpe deg selv og andre! Klatre opp til en seter før du begynner å klage på noe som helst, for snart går lårlidelsene over."
Det gikk fra stillstand via urent trav og over i galopp på søndagsferden fra Bruhaugen i Isfjorden via Loftskarsetra til Stallen under Kyrkjetaket i Hestebotnen etterhvert som stigningen flata ut. Da vi hadde passert setra ble stien litt slakere, mestringsfølelsen vokste og sutrebehovet krympa betydelig.
Men tro nå for all del ikke at folk med hestehale (les: Harald) er hurtigere på hoven enn de med piggsveis (les: Henning) - verken innover mot Stallen eller på vei over Steinberget på returen!
Stallen er ei enkel hytte som gir klatrere og andre tinderanglere rask adkomst til kvasse fjell og supre nedfarter med utsikt til Isfjorden og omkringliggende herligheter.
Broren min og jeg hvilte ut på plattingen ved hytta mens vi nøt synet av det ville og vakre. Før vi kom tilbake til den parkerte kjerra, fikk vi også smake på regnet og utsikt fra Steinberget mot Trolltindene i det fjerne. Og i enden av dagen venta fiskesuppe med noko attåt, for én gangs skyld ganske fortjent.
(Teksten fortsetter under bildene.)
FJELLSKRENTREGEL 6: "Spar på kreftene og søk by med ly om nødvendig! Når lavtrykket er større inni hodet ditt enn utafor, holder du deg i basecamp."
En mandag av de riktig grå og tunge farta Henning fra det ene oppdraget til det andre så spruten stod etter ham. Selv hadde jeg et hode som kjentes ut som om det var på størrelse med et trolls, og den følelsen kjenner vi vel...alle vi som tror på eventyr.
I motsetning til hvordan jeg opplevde Åndalsnes høsten 2013, kunne basecamp denne gangen by på sportsbutikker, kafeer og hotell-lounger. I det halvfjerne skimta jeg sherpa-trapper, gondolbaner og fjernere steder der det er en skam å snu, så de fikk ligge.
Det åpna seg mange nye dører på en tusletur i tindehovedstaden. Jeg brukte vel fem timer på en kilometerlang runde fra døra på Grand Hotel Bellevue via den på sportsbutikken Piteraq, den på Norsk Tindesenter, den på fjellfestivalkontoret i DNT-butikken og den på kafeen i Sødahlhuset.
Hadde jeg gitt etter for den svake stemmen som ropte fra fjellsider, topper og sildrende bekker denne dagen, ville jeg nok ha blitt for bergtatt til å klare å snu før snipp, snapp, snute.
(Teksten fortsetter under bildene.)
FJELLSKRENTREGEL 7: "Små turer er mer enn store nok! Særlig de som går til Litlefjellet."
Generelt sett er det jo slik at når alle i følget er ferdig med sitt - slikt som kontorarbeid, mental skogsvinsing og lavtrykksrekreasjon - kan turen etter lunsj legges til en liten skrent i enden av en laaang fjelldal, slik at man rekker tilbake til middag. Så da gjorde vi det på en helt uvanlig tirsdag.
Den evige fjelltåke passa godt på ikke å avsløre noe som helst om de mest kjente severdighetene i strøket.
Vi så dem ikke, verken Trolltindene eller selveTrollveggen, denne tirsdagen der vi balanserte rundt på Litjefjellet mellom Romsdalshorn og Blånebba/Romsdalseggen, som forøvrig også befant seg i det grå.
Men alt var jo der bak tåkeskyene på begge sider av Romsdalen og Rauma-elva som slynga seg nedover mot fjorden. Det var sikkert som fjell.
Så var det altså at broren min fant fram til den ytterste klippekant og balanserte så langt han kunne...
Spøkte det for fjellforedragene med blant annet Stein P. Åsheim på Sødahlhuset samme kveld, mon tro?
(Teksten fortsetter under bildene.)
BONUSFJELLSKRENTREGEL: "Meld ikke ifra hvor du kanskje har vært! Om du ikke lenger husker om det er første gang du besøker en plass, kan du late som alt er nytt."
"Var vi her sist gang?", spurte broren min (49) gjennom fossebruset. Vi var på vei tilbake mot Østlandet, men hadde ikke kommet lengre enn noen kilometer oppi Romsdalen før vi tok en mikroavstikker til Slettafossen.
Her smakte vi på reinsdyrpølse, prata med kioskeieren og betrakta en minneplate for en elvepadler som omkom her på 1970-tallet. Jeg kunne slett ikke huske verken det ene eller det andre - og det sa jeg til ham - men broren min bladde som en gal i sin egen toppetasje.
Jeg har stor respekt for folk som husker mye. Mitt eget teflonlag mellom ørene blir stadig tjukkere, og jeg prøver så godt jeg kan å glede meg over alt som virker nytt. Det fungerer bra for oss som er nærmere 60 og trolig også for de som fyller 50 i november, og det er ikke spesielt bekymringsfullt en gang.
Men om trollet i deg er for enfoldig, da er det rødmende flaut.
*
Et par dager etter at Rauma-reisen vår var over, sendte Henning meg bilder fra et gammelt fotoalbum. Han hadde faktisk fotografert både fossen og den omtalte minneplata under en reise til Rauma sammen med foreldrene våre i 1994.
Neste gang vi besøker Slettafossen har han sikkert glemt det helt. Og selv ikke rødmende troll bryr seg mye om slike harddisk-humper.
Det er ingen skam å snu på flisa i ditt eget øye, som det heter.
(Teksten fortsetter under bildene.)
NYHETSBREV. Om du abonnerer på nyhetsbrevet "Blikk, blekk og bevegelse", får du vite om IMAGOs siste steg og ferskeste forestillinger før alle andre.
Det ordinære nyhetsbrevet sendes ut torsdager i partallsuker og blir noen dager seinere også tilgjengelig på imagofotovandring.no under trykknappen "Nyhetsbrev/blogg". Dessuten vil det for abonnenter kunne dukke opp informasjon om andre nyvinninger de torsdagene det ikke kommer ordinære nyhetsbrev.
Bli gjerne abonnent på nyhetsbrevet om du ikke er det allerede - det koster ingenting, klikk bare inn på nettsiden og oppgi epostadresse i bunnen av forsiden.
Flere følgere på sosiale medier og mange mottakere av nyhetsbrevet vil styrke naturpakten som ligger i IMAGOs visjon. Så det er supert om du deler denne informasjonen med andre. Og trenger du - eller noen du kjenner - et bilde eller tre på veggen, hjelp med tekst, eller assistanse på vandring, er det bare å si ifra.
*
IMAGO DELER. Om du oppsøker walktheworld.no, kan du lese mer om Henning og Haralds turer og reiser, som for eksempel denne. Brødrene Bratlands Bravader har vel også et publikum i Imagos univers.
GOD SOMMER. Nå tar undertegnede ferie fra brorparten av den digitale verdenen, så det neste ordinære nyhetsbrevet kommer til abonnenter torsdag 24.august. Men det kan trolig snike seg inn en nyvinning - et såkalt vandringsbrev - i epostboksen allerede 17.august.
Med takknemlig hilsen
Harald Bratland Carlsen,
vandringsmann og fotoforteller
«Alle mine levedager lengtet jeg etter å gå den rette veien og gå mine egne villstier like fullt.»
- Kristin Lavransdatter, Korset, 1922 -