Vandrer 8700 km

 

Mine 59 år gamle bein tar seg langsomt nedover bakkene mot Hundested og sleper resten av kroppen min med seg langs Nordkyststien.

 
På min firedagersvandring langs «Den danske riviera» mellom Helsingør og Hundested nord på Sjælland har jeg nettopp vært innom Knud Rasmussens hjem, som nå er blitt et interessant polfarer-museum – og pausen her er blitt så lang at jeg har stivna. Dessuten har jeg pådratt meg så solide gnagsår under føttene at det er så vidt jeg greier å sette dem foran meg.

 
Jeg skimter den lille byen – vandringens siste stopp – like der nede. Det feiler meg jo ingenting – jeg er sykdomsfri og går ikke på medisiner – men det er bare så vidt kroppen bærer. Og akkurat idet sistedagssyndromet frister meg til å ringe en taxi til det siste stykket ned mot hotellet, kommer hun kvikt opp på siden av meg.

 
Hun er utendørsrød i kinnene, øynene hennes er bråvåkne under lueskyggen, og hun smiler fra øre til øre og rundt nakken med. Hun heter Heidi, hun har en ganske stor sekk på ryggen, og hun har gått noen kilometere lengre enn jeg har gjort i løpet av de siste fire dagene.

 
Heidi Stephansen (50), Alta-kvinnen som gjorde danske av seg for 30 år siden, ser likevel uforskamma pigg og energisk ut, men det er visst mest på utsiden skal det vise seg.

 

Når man spør ChatGPT om bakgrunnen for at Heidi vandrer, får man følgende svar:

«Heidi Stephansen er for tiden på en omfattende vandretur langs Danmarks kyst, hvor hun planlegger å gå rundt 8700 kilometer før utgangen av 2025. Bakgrunnen for denne imponerende innsatsen er å samle inn midler til veldedighetsorganisasjonen Hjernesagen, som arbeider med oppmerksomhet rundt hjerneslag og forebygging. Heidi har selv vært rammet av et slag som 41-åring, noe som har gitt henne personlige utfordringer, spesielt med balanse og motorikk. Gjennom denne vandringen ønsker hun å vise at det er mulig å overvinne slike utfordringer og å inspirere andre til å tro på sitt eget potensial.

 
I tillegg til å sette søkelys på hjerneslag og å samle inn penger til Kræftens Bekæmpelse, er hennes budskap at man kan klare mye mer enn man tror, bare man setter den ene foten foran den andre».

 
Dette nikker Heidi anerkjennende til. Dagene og ukene går opp og ned. Rett som det er kommer «hjernetåken», som hun kaller det, smygende inn over henne og gir henne en følelse av å være i en båt i høy sjøgang – og avtaler og planer må forskyves eller avlyses.

 
Men når formen er bedre, trekker hun gjerne på seg yttertøyet, tar med seg sekken og vandrer av gårde.

 

 
Det er akkurat slik det er torsdag 1.august 2024 når vi møtes.

 
Heidi forteller smilende at hun er dønn sliten på innsiden etter det som er første økt på hennes kystvandring i Danmark: Hun har lagt bak seg rundt 100 kilometer på de fire sammenhengende dagsvandringene fra Hørsholm via Helsingør, Gilleleje og Tisvildeleje til Hundested, og sekken er full av utstyr til utendørsovernattingene hun har hatt underveis.

 
Det er fire dager siden hun vandra ut døra i sitt eget hjem. Og nå venter ektemannen Morten – eller «Mr. Einstein» som de kaller ham (forklaring kommer) – på henne nede i Hundested sentrum. Der skal de spise middag sammen før de kjører hjem østover Sjælland, til Hørsholm nord for København.

 
Vi møter Morten, prater en god stund, utveksler kontaktinformasjon og tar noen bilder. Så skiller vi lag. Tida vil vise når Heidi er klar for neste økt fra Hundested langs Roskilde fjord.

  

 

  

 

 
Ro til refleksjon har gitt Heidi dypere kontakt med naturen når hun vandrer. Som da hun på vei mot Alta hadde en bjørn utenfor teltet sitt i Snåsa-området: Hun venta i stillhet, uten å prøve å skremme bjørnen, og til slutt forsvant den.

 
– Jeg retter meg etter det som er her og nå. Vi mennesker skal liksom endre på alt, men kontakten med dyra og naturen gjør meg i stand til å akseptere ting som de er. Dette bruker jeg mye i livet mitt nå. Hjerneslaget har endra meg mentalt, men vandringa gir meg nødvendig ro – ro som styrer kruttønna i meg. Jeg er blitt mer realist og bruker mindre tid på ting som jeg ikke får gjort noe med, forklarer Heidi.

 
Hun legger til at hun prøver å få det beste ut av livet for seg selv, sine nærmest og de som viser interesse for det hun har å fortelle.

 
Selv om hun inviterer følgere via sosiale medier til å være med på deler av vandringene sine og innimellom slår følge med folk hun møter underveis, går Heidi til sjuende og sist mest alene.

 
– Man er sårbar når man går alene med sekken. Det liker jeg godt fordi det gir en annen kontakt med dem jeg møter enn når jeg er del av en gruppe. Da er folk gjestfrie og tillitsfulle mot meg, og jeg får overnatte i privathus og hager. Hjertevarmen blir jeg takknemlig og rørt av, men jeg tar den ikke for gitt, sier Heidi.

 
Fysisk smerte

 
Samtidig innrømmer hun at vandringer de siste åra – enten det nå har handla om den svært lange til Alta eller kortere og lengre strekninger langs Vesterhavet og andre steder i Danmark – har gitt henne mye fysisk smerte. Så vondt har det gjort at hun underveis faktisk har oppsøkt helsepersonell i håp om at de skal be henne reise hjem igjen.

 
– Det å kunne sette en fot foran den andre og gå så mye mer enn jeg trodde jeg kunne, gir jo en følelse av mestring. Men fysisk smerte har fått meg til å lure på hva jeg egentlig driver med, og jeg har lett etter fysiske unnskyldninger som kan dekke over frykten for å tape ansikt dersom jeg rett og slett bare «gir opp». Hjernen kan åpenbart motarbeide meg, og da hjelper det å ha en coach å snakke med, forklarer Heidi.

 
Hun legger til at det er nyttig å være bevisst på at det for folk på vandring ofte kan oppstå «store humper» etter tre dager, tre uker og tre måneder. Dette er en erfaring hun deler med folk så ofte hun kan.

 

 

 

 

 
I vannkanten

 
Like før Heidis vandring til Alta i 2023 fikk Morten diagnosen testikkel-kreft. Og Heidi var en stund i tvil og lurte på om hun skulle bli hjemme.

 
– Jeg ville være supersterk for ham, men han trengte ikke meg til alt. Han takler ting på sin måte, og det har gjort «pleaser-genet» mitt mindre. Den erfaringa tar jeg med meg på vandring, sier Heidi.

 
I ettertid er hun glad for at hun valgte å vandre. Morten støttet henne, fikk den ene testikkelen operert vekk, og han er i oktober 2024 fremdeles kreftfri. Og i galgenhumorens navn har Heidi og Morten blitt enige om at han godt kan kalles «Mr. Einstein».

 
Etter Alta-vandringa har Heidi dermed fått en ny god sak å vandre for, i tillegg til Hjernesagen. Derfor vandrer hun for tida Danmarks kyst også for Kræftens Bekæmpelse under slagordet «Mand, det nytter».

 
Og at det er kysten det nå handler om, skyldes blant annet det faktum at den nevnte forsinkede vårløsninga i Norge i 2023 pressa Heidi ned til fjorden og havet da hun vandra gjennom Nordland og Troms.

 
– Det ble ikke helt som planlagt, men dette førte til at jeg utvikla en ekstra kjærlighet for det å gå i vannkanten, forklarer Heidi.

 
En stund gikk hennes neste plan derfor ut på at hun skulle toppe Alta-vandringa med å gå den europeiske vandreruta E9, som regnes for å være verdens lengste kyststi. E9 er vel 9800 kilometer lang og følger kysten langs Østersjøen, Nordsjøen og Atlanterhavet – fra Tallin i Estland gjennom Latvia, Litauen, Polen, Tyskland, Nederland, Belgia, Storbritannia, Frankrike, Spania og til Cabo de São Vicente sørvest i Portugal.

 

 

 

 

 
Rett utenfor døra

 
Men dette tok en vending da Heidi sa tydelig til seg selv at det hun egentlig liker best, er å kunne starte enhver vandring med å gå ut sin egen ytterdør. Hun vil helst formidle budskapet om at man kan klare så mye mer enn man tror, bare man setter den ene foten foran den andre – der man er.

 
– Eventyret ligger på den andre siden av døra di. Det ligger så uendelig mye mer i å gå ti minutter fra eget hjem før man snur, enn i å ikke gå i det hele tatt. I tillegg til å være lett tilgjengelig, er det ganske rimelig, sier Heidi.

 
Derfor er det Danmarks kyst som gjelder for henne nå og en god stund framover. Den første etappen ble en firedagers økt med overnattinger utendørs underveis, og etter Hundested har hun dratt fram og tilbake til dagsøkter på Sjælland. På relativt kort sikt vil dagsturer fra hjemmet i Hørsholm bli for tungvint, og da må soveposen bli med i sekken igjen.

 
Etter Sjælland står blant annet Fyn, Jylland, Lolland, Falster og Møn på programmet. Og dersom alt faller på plass – og været spiller på lag med Heidi – kan hun legge ned siste brikke i puslespillet ved å vandre avslutningsetappen fra København til Hørsholm like før 2025 er over.

 
– Ved kysten i Danmark får jeg en uendelighetsfølelse som den jeg opplever ved Finnmarksvidda. Det handler ikke om døden, men snarere om at jeg «er her og nå», sier Heidi.

 

 
Noen av hennes følgere på sosiale medier er veldig opptatt av dette med å følge kysten, men Heidi ser nå at det er vanskelig å være helt tro mot ideen. Hindre som naturlige siv-områder og menneskeskapte bilveier vil tvinge henne til lange omveier. Og enkelte av Danmarks mange øyer, holmer og skjær vil hun måtte hoppe over.

 
– Det er ikke alle kyststrekninger som lar seg vandre i vannkanten. Jeg vil også måtte ty til kollektivtransport noen steder. Men dette er jo mi vandring, og jeg gjør som jeg vil. Vandringa skal også gå innover i meg, sier Heidi.

 
Hun kan tåle å ikke gjennomføre alle de 8700 kilometerene langs Danmarks kyst. Og skulle det butte, er det i tilfelle akillessenen som stopper henne.

 
– Jeg er veldig sta. Jeg pressa meg til aksept på norgesturen, men det viktigste for meg nå er å kunne leve godt med min egenrespekt siden. Det som kommer, det kommer, men jeg håper jo at det vil skje noe fantastisk underveis, sier Heidi.

 
Man kan vel si det slik at det nok vil kreves en del å holde det gående for Heidi og hennes «eneste ene Morten» også i tida som kommer.

 
Og jeg – som ikke lider av noe som helst – lover å holde taxi-tanker på lang avstand neste gang gnagsår plager meg under ei vandring. Jeg har jo virkelig forstått at jeg har svært lite å skylde på når tvilen kommer snikende.

 

Det kan jeg takke Heidi Stephansen for.
 

Heidi Stephansen ble kåret til Årets Outdoor Insirator 2023 i Danmark. Her finner du vandresiden hennes på Facebook: https://www.facebook.com/heidivandrer

 

På Instagram finner du henne som @heidivandrer

 

--

 

Om du ønsker å bli bedre kjent med pilegrimsvandringer av ymse slag, anbefaler jeg et abonnement på bladet Pilegrimen. Det gis ut på papir tre ganger i året av Pilegrimsfellesskapet St. Jakob som holder til i Vika i Oslo. Ta en titt på nettstedet https://www.pilegrim.no/

 

 

Du som abonnerer på nyhetsbrevet "Blikk, blekk og bevegelse", har siden våren 2023 kunnet snappe opp IMAGOs ferskeste forestillinger på de fleste torsdager i partallsuker. I fortsettelsen vil torsdag fremdeles være utsendingsdagen, men rytmen vil ikke være like fast som tidligere.

Hvert nyhetsbrev blir tilgjengelig på imagofotovandring.no under trykknappen "Nyhetsbrev/blogg" en stund etter at abonnenter har mottatt brevet.

Flere følgere på sosiale medier og mange mottakere av nyhetsbrevet vil styrke naturpakten som ligger i IMAGOs visjon. Så det er supert om du deler denne informasjonen med andre. Om du som ny leser ønsker å bli fast mottaker av nyhetsbrev, legger du igjen epostadressen din nederst på imagofotovandring.no sin forside.

***

 

Det neste nyhetsbrevet til abonnenter ligger bak tredje blåne. Vær tålmodig, vent langsomt!

 

harald@imagofotovandring.no - 974 28 028

«Eventyret ligger på den andre siden av døra di. Det ligger så uendelig mye mer i å gå ti minutter fra eget hjem før man snur, enn i å ikke gå i det hele tatt.»

 

- Heidi "Vandrer" Stephansen -