Torgeirs sterke streker

-- BLIKK, BLEKK OG BEVEGELSE #61 --

- Til glede, nytte og inspirasjon -

Torgeir Wittersø Skancke satte av fire timer til å vise meg noe av det kjæreste i livet sitt. Det er raust gjort mot en fremmed.

(IMAGO Fotovandring har siden våren 2023 bydd på genuine varer og tjenester innenfor fotografi, formidlingsproduksjon og vandringer i naturen. Visjonen er å bidra til et stillferdig og spor-svakt naturnærvær som gir god forebyggende folkehelse. Du må gjerne dele lenke til blogginnlegget med noen du kjenner.)

(Teksten fortsetter under bildene.)

BLIKK. Observasjon.

Jeg må innrømme at jeg i flere år har båret på en solid beundring for det arbeidet som fotografen, journalisten og naturverneren Torgeir Wittersø Skancke utfører.

Gjennom fotografiene sine synliggjør han det vakre; i bøker, artikler og foredrag setter han søkelyset på det som er viktig for samspillet mellom natur og mennesker; med sin virksomhet "Sterke streker" tegner han verbale og visuelle bilder av den sårbare balansegangen vi alle får et forhold til gjennom livet. Han bygger fortellingene sine på kompetanse og erfaring, og han fargelegger dem med vennlig og raus intensitet som sniker seg via publikums ytre sanser til de indre.

Torgeir er tydelig - på vegne av svært mange. Men han klarer å være en trivelig talsmann oppi alt alvoret. Jeg har møtt ham og snakka kort med ham noen få ganger, i forbindelse med fotofestivaler og boklanseringer, men jeg kjenner ham jo ikke.

Derfor er det med en blanding av andakt og fryd at jeg under en arbeidsreise til Larvik, der Torgeir bor, tar modig sats og ber ham bruke noen få timer på å vise meg noe av det vakreste nærnaturen her kan by på. Kanskje kan nysgjerrigheten min bære frukter.

(Teksten fortsetter under bildene.)

BLEKK. Refleksjon.

Og han sier ja uten å nøle. Det syns jeg er raust overfor en fremmed.

Han plukker meg opp med elbilen sin på Tollerodden i Larvik sentrum klokka 09.00 søndag 2.november 2025, og så kjører vi åtte kilometer nordover via Vestmarkveien til Ono snuplass.

På bildet over har Torgeir nettopp passert gjennom en slags portal og er på vei inn i det han kaller Katedralen, en del av edelløvskogen i Ono-området, som strekker seg langs østsida av Farrisvannet. Her har 57-åringen vært innom året rundt med jevne og ujevne mellomrom siden ungdomstida, her har han observert planter, insekter, fugler og andre dyr, og her har han smakt på sin egen sårbarhet.

Han er ikke biologutdanna, men gjennom arbeidet som fotograf, journalist og forfatter har han bygd seg opp et fundament som er bunnsolid. 

Med lav røst og mild innstendighet setter Torgeir meg inn i samspillet mellom de ulike naturelementene, slik at jeg forstår litt mer av lyder, lukter og visuelle inntrykk. Vi hører en og annen kvitring fra ulike fugler, vi sniffer inn den fuktige høstlufta, vi betrakter bergformasjoner, bunnvegetasjon, eiketrær og andre trær.

Og så trekker han linjer tilbake til sine tidligste turer i naturen på en måte som gjør at jeg kjenner bevegelse i de indre sansene.

Det er slett ingen selvfølge at jeg får være med på en sjelden tur inn i en annens persons verden. Men når jeg tar i bruk de indre sansene mine - fred, framsyn, intuisjon, empati og tillit - kjenner jeg at livet fylles til randen og gir meg en forestilling, et bilde, av noe jeg i et langt øyeblikk kan kalle en virkelighet.

(Teksten fortsetter under bildene.)

«Naturen har vært mitt anker»

- Torgeir Wittersø Skancke, i boka Uglenes tale -

BEVEGELSE. Handling.

Vi krysser tilbake over den flomstore bekken som bruser forbi Ono snuplass mot Farrisvannet. Så følger vi kjerreveien noen konglekast mot sørvest før Torgeir banker på hoveddøra på Nedre Ono. Håpet er at det hyggelige "oppslagsverket" Anne Sofie er hjemme, men vi får bare kontakt med gårdskatten.

Etter en runde oppom kollene lenger sør - der Torgeir forestiller seg at folk i riktig gamle dager slo seg til med utsikt over det som da var en fjordarm - studerer vi grevlingtråkk under kampesteiner før vi trer inn i årestua Sommerfjøset ved Nedre Ono.

Torgeir tenner et bål der inne, og mens vi drikker kaffe og svelger brødskiver og nøtter, sklir samtalen over i mer personlige temaer. Noe av det første jeg fikk vite om Torgeir via dataskjermen min for noen år siden, var nemlig at det mellomste av barna hans, Mikkel (født 3.juli 199), døde som 16-åring i 2015 etter et livslangt sykdomsforløp.

Trebarnsfaren har vært åpen om familiens historie, så jeg våger meg frampå med noen spørsmål om hvordan Torgeir har det. Og han er så ærlig når han svarer, at jeg blir litt rørt.

Når jeg forteller at jeg selv har et barn på 26 år som er født samme dag som Mikkel, kjenner jeg at mine tårer presser på der inne i den mørke årestua.

*

I bilen på vei tilbake deler vi tanker om samlivsbrudd og forholdet til voksne barn som vi begge har to av. Og knappe fire timer etter at han plukka meg opp, slipper Torgeir meg av på Tollerodden igjen. Han er hel, han er ekte, og han har tydeligvis satt pris på turen.

Når jeg i ettertid lukker øynene, kjenner jeg at vandringa ved Ono 2.november 2025 vil bli stående som et gammelt eiketre i minnet mitt - og når jeg plukker ned den største nøtta, ser jeg at den heter takknemlighet.

(Teksten fortsetter under bildene.)

IMAGO DELER: Sterke streker.

Torgeir Wittersø Skancke jobber i redusert stilling som journalist for bladet Jakt & Fiske. Resten av arbeidsdagen fyller han med sin egen virksomhet Sterke streker, og der går det blant annet i foredrag, fotoutstillinger og bokprosjekter.

Torgeir har mottatt utmerkelser og priser for arbeidet sitt, og mer kan du lese på nettsida hans, Sterke streker.

(Teksten fortsetter under bildene.)

NYHETSBREV. Bli abonnent!

De som abonnerer på nyhetsbrevet "Blikk, blekk og bevegelse", er de første som får beskjed om nyskapninger og ferske forestillinger i regi av undertegnede. Og rytmen er nå som oftest slik:

Først blir et nytt blogginnlegg publisert på imagofotovandring.no under trykknappen "Nyhetsbrev/blogg". Så sender jeg abonnenter et nyhetsbrev med lenke til blogginnlegget pluss noe annet nyhetsstoff. Deretter venter jeg litt - i eksklusivitetens navn - før jeg deler informasjon om det nyeste blogginnlegget på sosiale medier. 

Flere følgere på sosiale medier og mange mottakere av nyhetsbrevet vil styrke naturpakten som ligger i min visjon. Så det er supert om du deler denne informasjonen med andre. Om du som ny leser nå ønsker å bli fast mottaker av gratis nyhetsbrev, legger du igjen epostadressen din nederst på imagofotovandring.no sin forside.

Og trenger du - eller noen du kjenner - et bilde eller tre på veggen, assistanse på vandring, eller ei fotofortelling fremført for deg og gjengen din, er det bare å si ifra. Det samme gjelder om du ønsker en kaffeprat, et uforpliktende vandre-møte eller hjelp til å komponere ei utstilling.

***

Med fredfull hilsen

Harald Bratland Carlsen

VANDRINGSMANN, FOTOFORTELLER og VERBAL UTFORDRER

harald@imagofotovandring.no - 974 28 028

«Jeg sitter og betrakter det eldgamle eiketreet. Sola kryper stadig lavere. Av og til synger svarttrosten på en av kvistene. Et ekorn dukker opp, balanserer over greinene. Er raskt lengst ute, og svever over til neste tre. Treet har en merkelig fasong, nesten flaskeformet. I tillegg krokete og vridd. Dette treet kunne aldri blitt plank. Og takk for det, for den underlige skapningen er så mye mer enn et gulv.»

Torgeir Wittersø Skancke, i boka Uglenes tale -