Krokete i formen
-- BLIKK, BLEKK OG BEVEGELSE #71 --
- Til glede, nytte og inspirasjon -
Opptrer jeg in-autentisk når jeg vandrer gjennom dansk natur med min beleste sønn? Kanskje, og bevisstheten om det gir meg litt hodebry.
(IMAGO Fotovandring har siden våren 2023 bydd på genuine varer og tjenester innenfor fotografi, formidlingsproduksjon og vandringer i naturen. Visjonen er å bidra til et stillferdig naturnærvær som skaper forståelse, fred og god forebyggende folkehelse. Du må gjerne dele lenke til blogginnlegget med noen du kjenner.)
(Teksten fortsetter under bildene.)
BLIKK. Bokhandleren i København.
Jeg sier det med en eneste gang, for det kan uansett ikke skjules: Dette blir en utfordrende tekst å skrive, men jeg skal gjøre så godt jeg kan når jeg tar deg med den krokete veien.
Utfordringa skyldes for det første at sønnen min, bokhandleren Bendik, med årene er blitt svært bevandra innenfor litteraturens verden (og dermed enda mer interessant og intrikat som samtalepartner enn da han var en snarvei-småtass og borteboer-ungdom).
For det andre har han nå inspirert meg til å tenke annerledes enn jeg pleier, noe som har ført til at jeg har klødd på meg mildt hodebry og dermed utsatt arbeidet med denne fotofortellinga så lenge at det muligens må beklages til noen.
For det tredje har jeg en følelse av jeg nok kan ha misforstått Bendik noe, men det får nå så være.
---
Denne historien starta egentlig da jeg på telefon med Bendik i januar insisterte på å forme min egen jobbtilværelse enda tydeligere som såkalt autentisk, tufta på min genuine interesse for ord, bilder og langsom ferdsel i naturen.
Sønnen min responderte med å sende meg en artikkel som litteraturtidsskriftet Vinduet publiserte i 1968, nemlig forfatter Dag Solstads «Nødvendigheten av å leve inautentisk (Om Witold Gombrowicz)», som kort fortalt tar utgangspunkt i begrepet "Form", et begrep Solstad mener hele Gombrowicz' diktning er et storstilt forsøk på å utlede konsekvensene av.
(Teksten fortsetter under bildene.)
Bildene i denne fotofortellinga er henta fra en vandring Bendik og jeg gjorde sammen i mars 2026. Ferden gikk fra Klampenborg gjennom Jægersborg Dyrehave til Raadvad og videre langs Mølleåen til Lyngby.
BLEKK. Form og rolle.
Solstad viser tidlig i artikkelen til det som står å lese i Gombrowicz' innledning til sitt eget skuespill Vigselen (skrevet 1946-47 i Buenos Aires):
"I sine innbyrdes relasjoner påvirker menneskene hverandre gjennom sine respektive måter å være på, handle, snakke. Hver og en omformer de andre mens han selv omformes av dem. Følgelig er dette skuespill fremfor alt et Formens drama. Det dreier seg ikke her som i andre stykker om å finne den mest adekvate formen for å gjengi en person- eller idékonflikt, men å gestalte vår evige konflikt med Formen. Om noen i et stykke av Shakespeare skriker "Svin!" til sin far, da ligger det dramatiske i at en sønn forulemper sin far, men når det samme skjer i dette stykket, utspilles dramaet mellom den som skriker og hans eget skrik... Dette skriket kan få et godt eller dårlig innhold, det kan bidra til å opphøye den som utstøter det like så vel som det kan styrte ham i en avgrunn av skam og vanære."
Solstad mener dette like gjerne kunne ha stått som innledning til alt Gombrowicz har skrevet. Solstad skriver videre:
"Som man ser er det ikke Formen sett isolert som interesserer, men et menneskes kamp mot den. Men hva er Form? Noe unøyaktig kan vi oversette det med ord som struktur, mønster, rolle, situasjon. En mer dekkende definisjon er kanskje denne: Form er alt det som menneskene manifesterer seg gjennom; handlinger, ansiktsuttrykk, språk, institusjoner, bevegelser, kropp, ideer m.m. Formen varierer for hver situasjon et menneske opptrer i, og et uunngåelig spørsmål blir da: Hva er det som betinger et menneskes form (rolle, måte å være på) i en gitt situasjon? Det er situasjonen selv, slik den foreligger og som våre manifestasjoner er et svar på, og denne situasjonen er bestemt av andre. All den stund Formen blir noe mennesket tar på seg for å møte utfordringen fra noe som er der fra før av, bestemt av andre, blir mennesket aldri identisk med seg selv. Og dette – at vi aldri er identisk med oss selv – er ikke utelukkende et beskrivende utsagn, det er også fra Gombrowicz' side et verdiutsagn. Det betyr at vi ikke skal identifisere oss med vår form, våre manifestasjoner, våre ideer, vår måte å være på. Det betyr at de som virkelig identifiserer seg fullt ut med det de gjør, lever et liv uten innsikt og følgelig også et løgnaktig liv. Vår eneste mulighet til å leve et etter omstendighetene menneskeverdig liv ligger i å opprettholde en distanse til den måten vi opptrer på.
Denne lette skissen av Gombrowicz' grunnbegrep Form, viser – forhåpentligvis – dens slektskap med eksistensialistiske måter å tenke på. Men når hans forfatterskap skiller seg avgjørende fra samtidig litteratur (som slett ikke lider av mangel på eksistensialistisk orientering), skyldes det mer de konsekvenser han trekker av formbegrepet enn av begrepet selv. Altså hans dikteriske kraft som for meg er synonym med dikterisk konsekvens. Man kan godt si at hele Gombrowicz' forfatterskap er en uopphørlig demonstrasjon av det faktum at mennesket ikke kan, ikke bør, være identisk med sin form. Eller mer dagligdags: At mennesket ikke kan, ikke bør, være identisk med den han gir seg ut for å være. Dermed er vi straks over i et menneskebilde som legger vekten på en spiller og ikke bare en spiller, men tillike en spiller som inn til margen av seg selv vet at han spiller. Det siste er ikke det minst viktige: Bevisstheten om å være spiller er noe helt annet enn faktisk å være spiller. Denne bevissthet om å være spiller er også bevissthet om de nødvendige vilkår for å kunne leve, handle. Spilleren må derved ha til oppgave, ikke å bli et "ekte" og "åpent" menneske igjen, men å bli en bedre spiller. Dermed vil en litteratur om den bevisste spiller bli en litteratur som for godt har fjernet seg fra enhver idealistisk inspirert litteratur. Gombrowicz' litteratur er en litteratur som anser for løgnaktig det som enhver idealistisk litteratur anser som et av de høyeste mål et menneske kan nå: At mennesket skal være ett med sine handlinger."
Ifølge Solstad regner Gombrowicz autentisitet som så prinsipielt umulig å oppnå at "det er noe forvrøvlet å regne med det":
"Og i og med at man regner med det, blir det farlig. Farlig fordi den som er autentisk, den som identifiserer seg fullt og helt med det han gjør, mangler forståelsen for det han gjør. Farlig fordi oppstillingen av umulige mål tar siktet vekk fra de mulige, verden blir en skinnverden, problemene, kunsten, politikken blir avledningsmanøvrer."
(Teksten fortsetter under bildene.)
BEVEGELSE. Frigjøring.
Jeg kan ikke si annet enn at jeg alltid har forsøkt å være "meg selv" i møtet med barna mine, både i form og innhold. Men som far går jeg nok i dag inn i en helt annen rolle overfor Bendik (29) og Synnøve (26) enn jeg gjorde for f.eks. 20 år siden. Likevel er jeg nå blitt usikker på om jeg i løpet av disse nesten 30 årene - bevisst og utelukkende - har ikledd meg en slags in-autentisitet eller ikke. I dette ligger hodebryet.
I en tekst i formatet til "Blikk, blekk og bevegelse" finnes det egentlig ikke rom for å yte verken Gombrowicz eller Solstad full rettferdighet, og jeg tillater meg nå derfor å gjøre et in-autentisk hopp over til en slags konklusjon.
I den nevnte Gombrowicz-artikkelen til Solstad illustreres det at forholdet mellom mennesker som definerer hverandre og er avhengige av hverandre, får karakter av spill der hver bevegelse, hver lyd og hvert ansiktsuttrykk kan få betydning for utfallet. Og det avgjørende blir om "spilleren" er seg bevisst sin in-autentisitet, sin rolles innhold og sine grenser.
Solstad oppsummerer blant annet slik: "Form, in-autentisitet, bevissthet, spill, konstruksjoner er fruktbare begreper jeg har heklet ut av det konglomerat som utgjør Gombrowicz' diktede verden. Form, fordi denne måten å se våre handlinger på retter blikket mot vår avhengighet av andre mennesker og dermed gjør enhver individualistisk, "ensom" romanfigur til en anakronistisk karikatur. In-autentisitet fordi dette begrepet gir livet en retning å bevege seg mot, som fører langt, langt bort fra alle idealistiske, romantiske og borgerlig humanistiske fantomer. En retning som angir et mer realistisk syn på mine muligheter i en verden hvor jeg daglig opplever på kroppen at jeg må gjøre opprør for å hindre å bli bundet i noe jeg ikke har lyst til å bli bundet til. Bevissthet, spill, og konstruksjoner fordi disse begrepene gir distanse, innsikt, og handlefrihet i en verden som for tiden ikke er etter mitt hode."
Jeg mener nok helst at jeg selv kan velge om jeg skal forme min virksomhet og mitt liv autentisk eller in-autentisk. Men i luften foran meg henger det nå et ganske så krokete problemstilling:
Der et autentisk menneske søker såkalt frihet, vil et in-autentisk menneske søke frigjøring. Denne frigjøringen krever oppfinnsomhet, distanse og mot til å konstruere - slik at bevisstheten kan virke maksimalt. Solstad skriver: "Dette begrepet, frigjøring, møter oss i enhver situasjon, det er et konkret krav som krever å bli virkeliggjort i en konkret situasjon gjennom bevissthet, innsikt, evne til manipulasjon (...) Det er et begrep som stiller seg avvisende overfor enhver som ønsker å bevare sin godhet, sin renhet, sin uberørthet. Det er en frigjøring som det ikke er mulig å virkeliggjøre uten å lære seg taktikk (...) Å snakke om frigjøring i stedet for frihet er noe som passer for en som fra dypet av seg selv har innsett at han er ufri."
Så jeg spør deg: Hva velger du, og hvorfor? Det tilsynelatende autentiske eller det in-autentiske spillet?
(Teksten fortsetter under bildene.)
HARALD DELER. Trugetakt.
Lansering av den nye nettsida mi finner sted før 9.mai.
I overgangen fra imagofotovandring.no til truge.no får langsomheten en enda mer sentral plass. Det blir en stor og spennende utfordring for meg å samle folk i et felleskap som ser nytten og gleden av ord, bilder og ferd som i langsomhetens navn virker forebyggende på resten av livet.
Vi skal ikke sette oss for ofte ned, men heller vippe forstyrrelser og mas til side mens vi - når vi kan - verdsetter og setter ut i livet den langsomme bevegelsen.
Send meg gjerne ditt innspill til harald@imagofotovandring.no eller 974 28 028.
Alle som ønsker å være med på en unik vandring i naturen, kan for øvrig også ta kontakt. Fyll sekken med sanselyst, undring og selvvalgt fottøy, så viser jeg deg langsomt veien til den livgivende stillheten og skjønnheten!
(Teksten fortsetter under bildene.)
NYHETSBREV. Bli abonnent!
De som abonnerer på nyhetsbrevet "Blikk, blekk og bevegelse", er de første som får beskjed om nyskapninger og ferske forestillinger i regi av undertegnede. Rytmen er nå slik:
Først blir et nytt blogginnlegg publisert på imagofotovandring.no under trykknappen "Nyhetsbrev/blogg". Så sender jeg abonnenter et nyhetsbrev med lenke til blogginnlegget pluss noe annet nyhetsstoff. Deretter venter jeg litt - i eksklusivitetens navn - før jeg deler informasjon om det nyeste blogginnlegget på sosiale medier.
Flere følgere på sosiale medier og mange mottakere av nyhetsbrevet vil styrke naturpakten som ligger i min visjon. Så det er supert om du deler denne informasjonen med andre. Om du som ny leser nå ønsker å bli fast mottaker av gratis nyhetsbrev, legger du igjen epostadressen din nederst på imagofotovandring.no sin forside.
Og trenger du - eller noen du kjenner - et bilde eller tre på veggen, assistanse på vandring, eller ei fotofortelling fremført for deg og gjengen din, er det bare å si ifra. Det samme gjelder om du ønsker en kaffeprat, et uforpliktende vandre-møte eller hjelp til å komponere ei utstilling.
NB: Endringer i det som står rett over her, kommer nok til å finne sted i forbindelse med overgangen til truge.no, men du får de beskjedene du trenger etter hvert.
***
Med fredfull hilsen
Harald Bratland Carlsen
VANDRINGSMANN, FOTOFORTELLER og VERBAL UTFORDRER
harald@imagofotovandring.no - 974 28 028
