Gullet ved Spinneren

-- BLIKK, BLEKK OG BEVEGELSE #59 --

- Til glede, nytte og inspirasjon -

Sesongen er på hell, men det er fortsatt mulig å finne gull i Østmarka. Så jeg skal røpe en hemmelighet før det er for seint.

(IMAGO Fotovandring tilbyr genuine varer og tjenester innenfor fotografi, formidlingsproduksjon og vandringer i naturen. Visjonen er å bidra til et stillferdig og spor-svakt naturnærvær som gir god forebyggende folkehelse. Du må gjerne dele lenke til blogginnlegget med noen du kjenner.)

(Teksten fortsetter under bildet.)

BLIKK. Observasjon.

Jeg pleide å ha noen faste steder i Østmarka der jeg var ganske sikker på å finne gul kantarell. Men etter at jeg gjennom flere år hadde tråkka i gamle spor, falma gleden og spenningen. Lysten på å finne nye steder vokste.

Og sist søndag vandra jeg med glød inn i et lite område på kartet som jeg bare hadde besøkt helt i yttersonene: kollene og dalene mellom Dølerud og Spinneren sør for Østmarkkapellet.

Etter en hyggelig samtale med en småbarnsfamilie utenfor DNT-hytta på Dølerud - om gamle utedoer, blaute sidedaler og bestemora til naturformidleren Sverre M. Fjelstad - klatra jeg østover og inn i et terreng som på kartet så ut til å kunne være lovende med tanke på sopp.

Jeg var ganske sikker på at traktkantarellen ville dukke opp. Det gjør den jo hele høsten, og den kan til og med plukkes etter at frosten er kommet. Den gir en spiss til flere matretter, både forvella og tørka.

Men hva med den gule kantarellen? Ville det være for seint for denne delikate gullsoppen som har en egen lunefull evne til å bre seg utover like før den bare så vidt bryter gjennom toppen av moselaget i skogbunnen? I mine øyne, og i min munn, er den traktkantarellen ganske så overlegen.

(Teksten fortsetter under bildene.)

BLEKK. Refleksjon.

Joda, traktkantarellen fant jeg ganske raskt, i flere fasonger, men de fleste eksemplarene var ganske små. Jeg putta dem i kurven likevel, for man veit jo aldri hva som kan komme i veien for større fangst.

Så hoppa jeg over den sørgående bekken vest for Mellom-Spinneren og forlot den mørke dalbunnen til fordel for den vestvendte hellinga. Erfaringa mi tilsier at det er i slike områder - der mosen vokser tjukk i overgangen mellom mørke dalsider og mer glisne furukoller - at det finnes mest gul kantarell.

Kunsten er å ikke la seg friste til å gå ned i dalbunnen igjen, og heller ikke til å klyve for høyt opp, men holde høyden sånn nogen lunde mens man tråkler den vestvendte hellinga enten sørover eller nordover. Jeg valgte å gå nordover, med sola i ryggen, mens jeg nappa med meg større og større traktkantareller både her og der.

Brått kom jeg til en noe slakere lyng-lysning i hellinga. Og da var det at duften av skogens gull fikk neseborene mine til å vibrere. Men hvorfor øynet jeg ikke annet enn mose, lyng og falne ospeblader der jeg lista meg komfortabelt videre nordover i øvre del av lysninga?

Etter en liten stund endte lysninga i en bratt skrent, og jeg måtte velge ny kurs. Istedenfor å vende nesa oppover mot kolletoppen, tok jeg - trolig ganske så instinktivt - en 180-gradersving og balanserte sørover nærmere dalbunnen. Og det var da, mens jeg hadde det meste av den slake lysninga i bryst- og ansiktshøyde, at det begynte å glimre.

(Teksten fortsetter under bildene.)

BEVEGELSE. Handling.

Etter en tidløs stund med kutting og børsting kunne jeg plassere en relativt bugnende kurv på toppen av en kolle sør for Nord-Spinneren. Der satte jeg meg ned på en døende "trebenk", strakte ut beina, og åpna sekken med mat og drikke.

Jeg slo fast at pulsen min en stund hadde vært ganske høy, men det var vel ikke på grunn av fysisk anstrengelse? Nei, faktum var at det måtte være flerfoldige år siden sist gang jeg kom over en slik "åker" med gul kantarell.

Man har jo egentlig ingen garanti for slike funn når man dukker inn i naturen, men jeg tror det hjelper å ha "en del soppturer i sekken". For det er slett ikke umulig at enkelte sanseinntrykk legger seg tett på hjertet og seinere sender signaler til  hjernen og bevegelsesapparatet ved neste korsvei, og ved den etter det igjen.

*

Nå lurer du kanskje på om jeg fant mer sopp på vei over Nord-Spinneren mot stien mellom Smørholet og Trollvannet? Ja, faktisk en solid "dessert"-porsjon, spredt litt her og der - både i vesthellinga og i nordhellinga.

Tror du folk jeg traff på stien (etter fire timer uten menneskemøter) ble nysgjerrige? Ja, det kan jeg love deg - både store og små.

Og lurer du på om jeg ikke er riktig vel bevart når forteller om soppsteder til andre? Jo, det er jeg. For skogen er stor og har plass til flere sankere, og de aller fleste av Østmarkas vestvendte hellinger har jeg personlig til gode å saumfare. 

Du må gjerne slå følge neste gang; kanskje vil også dine nesebor begynne å vibrere! 

(Teksten fortsetter under bildene.)

***

IMAGO DELER. Fortellertips, uredigert fra boka DO/Story.

The 10 Principles of Storytelling

Story consultant Bobette Buster outlines the key elements that take a story from good…to great.

1. Tell your story as if you’re telling it to a friend

This applies no matter where you are or who your audience is.

2. Set the GPS

Give the place, time, setting, and any relevant context. Keep it factual, short and sweet.

3. Action!

Use active verbs or, as I like to say, ‘Think Hemingway’: spice up your verb choices but keep them succinct. Invest in a thesaurus (or a free app). Avoid multisyllabic, erudite, four-dollar words, over-intellectualising, philosophising, qualifying. See how many I just used? It’s boring to keep reading them, isn’t it?

4. Juxtapose

Take two ideas, images, or thoughts and place them together. Let them collide. Remember German philosopher, Friedrich Hegel, here: that in posing two opposing ideas, a whole new idea is created (thesis + antithesis = synthesis). This tool wakes up your audience, and is the root of many successful stories.

5. Gleaming detail

Choose one ordinary moment or object that becomes a ‘gleaming detail’. Something that best captures and embodies the essence of the story. Make the ordinary extraordinary.

6. ‘Hand over the Spark’

Reflect on the experience or idea that originally captivated you and simply hand it to your audience as if it were aflame. Carry the fire.

7. Be vulnerable

Dare to share the emotion of your story. Be unafraid to ask your audience what you questioned along the way so they share your doubt, confusion, anger, sorrow, insight, glee, delight, joy, epiphany.

8. Tune in to your sense memory

Choose the strongest of the five senses in your story and use it to make a deeper connection with your audience. There is always one primary sense that dominates every memory.

9. Bring yourself

A story is as much about you as anything else.

10. Let go

Hand over your story, letting it build to its natural, emotional punchline, then end it and get out fast. Leave the audience wanting more. Less is more.

(Teksten fortsetter under bildet.)

NYHETSBREV. Bli abonnent!

Du som abonnerer på nyhetsbrevet "Blikk, blekk og bevegelse", har siden våren 2023 kunnet snappe opp mine ferskeste forestillinger på de fleste torsdager i partallsuker. Siden januar 2025 har utsendingsdagen og publiseringsrytmen variert noe.

Hvert nyhetsbrev er blitt tilgjengelig på imagofotovandring.no under trykknappen "Nyhetsbrev/blogg" noen minutter, timer eller dager etter at abonnenter har mottatt brevet. Nå vrir jeg litt på rutinene:

Først blir et nytt blogginnlegg publisert. Så sender jeg abonnenter et nyhetsbrev med lenke til blogginnlegget pluss noe annet nyhetsstoff. Deretter venter jeg litt før jeg deler informasjon om det nyeste blogginnlegget på sosiale medier. 

Flere følgere på sosiale medier og mange mottakere av nyhetsbrevet vil styrke naturpakten som ligger i min visjon. Så det er supert om du deler denne informasjonen med andre. Om du som ny leser nå ønsker å bli fast mottaker av gratis nyhetsbrev, legger du igjen epostadressen din nederst på imagofotovandring.no sin forside.

Og trenger du - eller noen du kjenner - et bilde eller tre på veggen, assistanse på vandring, eller ei fotofortelling fremført for deg og gjengen din, er det bare å si ifra. Det samme gjelder om du ønsker en kaffeprat, et uforpliktende vandre-møte eller hjelp til å komponere ei utstilling.

***

Med fredfull hilsen

Harald Bratland Carlsen

VANDRINGSMANN, FOTOFORTELLER og VERBAL UTFORDRER

harald@imagofotovandring.no - 974 28 028

«The gleaming detail is the one thing that captures both the emotion and idea of the story at once, in one fell swoop. A singular, elegant moment of clarity.»

- Bobette Buster -